PasientNær Analysering (PNA)

Pasientnær analysering defineres som ”Prøvetaking og analysering i pasientnært område, innenfor sykehuset, men utført utenfor Avdeling for medisinsk biokjemi eller annet sentralt laboratorium”.

I 1975 fikk Rikshospitalet sitt første PNA-instrument. Det var et blodgassinstrument fra Radiometer som ble utplassert ved Postoperativ avdeling. Det gikk ikke lang tid før avdelingen ba Avdeling for medisinsk biokjemi (dengang Klinisk-kjemisk avdeling) om assistanse både når det gjaldt vedlikehold og kvalitetskontroll. På verdensbasis kom glukometre på markedet ca. 1980, og ved Rikshospitalet satte vi i gang med bruk av disse i 1992.

Fra 1980 ble flere instrumenter til PNA innkjøpt av de kliniske avdelingene, men noen felles retningslinjer for koordinering av disse innkjøpene fantes ikke. Riktignok tok bioingeniørene ved MBK (dengang KLK) ansvar for daglig vedlikehold og kontrollkjøring av flere blodgassinstrumenter, men det var ingen enhetlig kvalitetssikring av PNA. Blant fagfolk på laboratoriet var det nok også noe vegring mot at analyseringen ble flyttet ut av laboratoriet.

Fordeler og ulemper ved PNA

Det finnes flere fordeler ved pasientnær analysering; det tar kortere tid fra legen rekvirerer prøven til svaret foreligger, og behandling kan settes inn raskere. Pasientflyten forbedres, og det tas færre tester med mindre blodtap for pasienten.

Ulempene er forholdsvis viktige; det er hundrevis av operatører som er uten laboratorie-faglig bakgrunn, det er inter-instrumentell variasjon, mangelfull kvalitetskontroll og vedlikehold, muligvis økte kostnader og mangel på dataintegrering og sporbarhet.

PNA-prosjektet

I 2001 ble det av sjefslegen satt ned en prosjektgruppe som hadde som mandat å utarbeide overordnede retningslinjer for kvalitetssikring av PNA. Begrepet kvalitetssikring av PNA ble definert som: innkjøp og utvelgelse av instrumenter, brukeropplæring og samarbeid, kvalitetskontroll, vedlikehold og sporbarhet/lagring av analysedata.

Alt PNA utstyr ble registrert. På Rikshospitalet finnes mer enn hundre PNA-instrumenter med hovedvekt på glukometre ca. 70 stk., blodgassinstrumenter (de fleste med elektrolytter, glukose og laktat) 16 stk. og ACT målere ca. 15 stk.

Utstyret er fordelt på omkring 40 avdelinger ved sykehuset; på intensiv- og operasjons-avdelinger er det overvekt av blodgass- og koagulasjonsinstrumenter, mens det på medisinske og kirurgiske poster er glukometre som dominerer.

Totalt antall prøver (år 2001) som analyseres desentralisert pr. uke er ca. 2200, der

• 550 prøver er glukosebestemmelse
• 1300 prøver analyseres på blodgassinstrumenter
• 210 prøver til ACT-bestemmelse
• 140 prøver til hemoglobinmåling, måling av HbA1C, gravitest eller urinstrimmeltest

Disse tallene er estimert ut fra tall brukerne oppgir. Tallene stemmer bra ut fra datalogger i blodgassinstrumentene og antall bestilte strimler til glukometre, urintester etc. Det store antallet prøver viser at kvalitetssikring er svært viktig for å trygge resultatene.

Kvalitetssikring av PNA ved Rikshospitalet

Etter prosjektavslutning ble det fra sjefslegen bestemt at KLK skal ha ansvar og myndighet for kvalitetssikring av PNA ved Rikshospitalet. En PNA-koordinator/avd. bioingeniør har det bioingeniørfaglige ansvaret og en laboratorieoverlege er medisinsk ansvarlig. Arbeidet konsentreres om følgende:

Utprøving og valg av utstyr:
Det er utarbeidet et søknadsskjema for nytt PNA-utstyr, som er lagt ut på Riksnett. Vi ønsker å harmonisere utstyrsparken og standardisere metoder og måleprinsipp. Dette vil forenkle kvalitetssikringen, spesielt på opplæringssiden, og i tillegg vil vi kunne inngå billigere avtaler for forbruksvarer.

Kvalitetskontroll og vedlikehold:
Bioingeniørene utfører daglig og utvidet vedlikehold av blodgassinstrumentene. Også på vakt kan avdelingene kontakte KLK, men vaktleder må da prioritere i forhold til andre viktige oppgaver.

Når det gjelder kvalitetskontroll finnes et godt utviklet system for daglig kontrollkjøring for blodgassinstrumentene. I tillegg utfører vi interinstrumentell kontroll for 16 instrumenter annenhver uke. Svarene blir lagt inn i et selvutviklet statistisk regneprogram, og ved behov gjøres korrigeringer slik at alle instrumenter måler likt innbyrdes, også med hovedinstrumentene for klinisk kjemi og hematologi på KLK.

Sporbarhet og lagring av analysedata:
IT-løsninger for overføring av pasient- og bruker ID, tidspunkt, måleresultater, instrument etc. til sykehusets nettverk er viktig for å oppnå sporbarhet for resultatene. De fleste blodgass-instrumenter er koblet ”on-line” og svar overføres til EROS hvis operatøren skanner inn pasientens 11-sifrede fødselsnummer. Dataprogrammer for styring og kontroll av blodgass-instrumenter fra laboratoriet er også installert, og dette er et tidsbesparende redskap i en hektisk hverdag.

Den nye generasjonen glukometre med ”docking-stasjoner” har også mulighet for overføring av resultater til EROS og en framtidig elektronisk pasientjournal. Et slikt system er i gangsatt som en prøveordning på Nyreposten, og PNA-gruppen har nå satt i gang planlegging for innføring av dette eller lignende systemer for måling av glukose pasientnært på hele sykehuset.

Dokumentstyring:
Elektronisk Kvalitetsmanual som etter hvert tas i bruk på flere avdelinger ved Rikshospitalet er verktøyet som er tilgjengelig for dokumentstyring. Her produseres og vedlikeholdes brukerveiledninger, metodebeskrivelser, sjekklister, brukerhåndbøker o.a. 

PNA i framtiden:

For å innlemme nye analyser og instrumenter må noen punkter innfris:

• PNA må være tidsbesparende
• de analytiske egenskaper må være slik at de egner seg for analyse utenfor laboratoriet
• resultatet må kunne påvirke behandlingen
• prøven må rekvireres hyppig
• kostnader må tas i betraktning
• det må alltid være avklarte ansvarsforhold

Aktuelle parametere som er tilgjengelige og som er etablert andre steder er bl.a. hjertemarkører, diverse medikamenter, koagulasjonstester, immunologiske tester og mikrobiologiske tester.

Det er en ressurskrevende jobb å ha oversikt over PNA ved Rikshospitalet, spesielt med hensyn til opplæring av alle operatører. Brukere/operatører må ha ”nærhet” til informasjon, og det planlegges egen side på Riksnett med pekere til: sykehusets PNA-politikk, kontaktpersoner og ansvarsforhold, kart/oversikt over instrumenter, søknadsskjema for ny analyse / instrument (er allerede lagt ut), brukerveiledninger, sjekklister, ferdighetstester samt informasjon om nyheter, opplæringskurs o.l.

For å oppnå en god kvalitetssikring av PNA er samarbeid mellom yrkesgrupper et stikkord. En tverrfaglig gruppe har nettopp gått i gang med å utvikle et system for kvalitetssikring av ACT-instrumentene ved Rikshospitalet.